Øyenlysing undersøkelse av hundens øye gjøres som, et ledd i avelsarbeidet for å diagnostisere arvelig betingede øyesykdommer hos
ulike hunderaser. Øyenlysning foretas av veterinær som etter 3-4 års
etterutdanning og avsluttende eksamen som er godkjent av den Norske
Veterinærforening. For utstede attest skal en fullstendig
undersøkelse gjennomføres. Hos raser som er disponert
fortrykkstiging i øyet (glaukom, "grønn stær") foretas i tillegg
undersøkelse av området for drenasje av væske fra øyet. Det utstedes
en egen attest for denne undersøkelsen og den foretas på Norges
Vetrinærhøyskole. De som har fått undersøkt hunden sin for arvelige
øyesykdommer er vel kjent med attestene som fylles ut i forbindelse
med undersøkelsen. Det brukes ECVO-godkjente europeiske attester som
også kan følge hunden til andre land og forstås der. På attesten er det satt av plass til å tegne inn
forandringer både foran og bak i øyet. Her er det også plass til å
skrive inn diagnose som ikke anses for å være arvelig betinget hos
den aktuelle rasen, men som likevel bør registreres på attesten.
Dette er det viktig å være klar over, fordi det betyr at en
type øyeforandring kan anses arvelig betinget hos en rase og kan
være grunn til at en hund av denne rasen ikke anbefales bruk i avl.
Mens tilsvarende forandring bare er et tilfeldig funn hos en hund av
en annen rase.
Den nedre delen av attesten omfatter de sykdommene
man anser for å være arvelig betinget. På venstre siden er en
kolonne for medfødte sykdommer. For medfødte sykdommer er attesten
gyldig hele hundens liv, mens for ikke medfødte
sykdommer i kolonnen til høyre på attesten gjelder
attesten for 12 måneder. For de arvelige sykdommene kan det krysses for enten
fri, usikker eller mistenkt (avhengig av om det dreier seg om en
medfødt eller ervervet tilstand) eller hunden kan være "affisert. En hund med "mistenkt" mht en ervervet sykdom kan
undersøkes på nytt av samme eller en annen øyelyser 6-12 mnd senere.
Dessverre er det slik at i noen få tilfeller kan resultatet
"usikker" eller "mistenkt" forbli den endelige vurderingen av
hunden. Hvis hunden undersøkes av to forskjellige øyenlysere
og har fått to ulike diagnoser er det "dårligste" resultatet som
gjelder for hunden. Til hunden er undersøkt av et samlet øyepanel
eller av en ECVO Diplomate. På baksiden av øyeattesten står det blant annet:"
Forandringene beskrevet under"Resultater" angår bare de rasene hvor
tilstanden(e) anses å være arvelig betinget i landest
rasepopulasjon, som inkludert i listen over aktuelle sykdommer for
rasen på undersøkelsestidspunget. Videre står det"Unntatt fra dette er
pektinatifament-abonrmaliteter retinal dysplsi(
multifokal,geografisk og total), hypoplasi av synsnerven,
linseluksasjon, katarakt og retinal degenerasjon(PRA) Disse
sykdommene gjelder alle raser. Men selv om tilstanden er arvelig
betinget, vil fremdeles betydninger for rasen, og derved
alvsanbefalingene variere. Det vil derfor igjen være viktig og følge
anbefalingene for avl, og ikke stirre seg blind på evt.
bemerkninger. Når ECVO-attestene gir rom for ganske detalierte
beskrivelser, er det viktig at avlsrådsmedlemmer og oppdrettere ikke
uten vidree tolker attesten på egen hånd, men følger det som er
skrevet på attesten. Både når det gjelder avkrysset og
tilleggsbemerkninger veterinæren har notert. Det er også vikti at
man tar ehnsyn til anbefalingene for avl som foreligger. Disse
anbafalinger finnes på www.vetnett.no under "Fag og utdanning-Øyenlysere" . ECVO-attest forside, forklaring på de
enkelte punktene finner du nedenfor

Medfødte forandringer tunica vasculosa lentis/persisterende
hyper- plastisk primær vitreus) Alvorlighetsgrad varierer fra bare små pigmentflekker på
linsenes baksider til store forandringer med blødninger og katarakt i linsene Hypoplasi av
n.optikus/mikropapill Medfødt misdannelse i netthinnene som kan
angå avgrensede områder: (multi)fokal, geografisk) eller hele netthinnene: total Mangelfull utvikling av
synsnerven(e) Varierende alvorlighetsgrad.CRD (CH):
Chorioretinal dysplasi. Misdannelse av et parti av netthin nen og årehinnen. Colobom: Misdannelse av
synsnerven. Komplikasjoner: Ovenstående, samt blødninger og/eller netthinneløsning. Her noteres evt forandringer som forekommer
hos spesielle raser, for eksempel irishypoplasi hos rottweiler og iriscolobom hos australian shepherd
PPM
(persisterende pupillmembran)
Strenger i fremre del
av øyet som representerer rester av blodkarsystemet fra
fosterstadiet. Kan gå fra iris(regnbue hinnen)-iris,
iris-linse og hornhinne
PHTVL/PHPV
(Persisterende hyperplastisk
Medfødt misdannelse i
bakre del av øyet, representerer rester av blodkarsystemet
fra fosterstadige
Katarakt (medfødt)
Medfødt
blakking av linsene. Kan opptre alene eller sammen med andre
misdannelser i øynene
Retinal
dysplasi (RD)
CEA
(Collie eye anomaly)
Pektinatligament-abnormalitet
Medfødt misdannelse av
avløpet av væske fra øyet. Krysses bare av etter gonioskopi.
Annet
Ervervede forandringer For lange øyelokk som gjør at unormalt mye
av innsiden av øyelokket kan sees. Det tas hensyn til rasekarakteristika i vurderingen. Blakking av linsene. Forandringene
klassifiseres etter utbredelse og lokalisasjon og tegnes inn
i midtfeltet på attesten. Merk at ikke alle
kataraktforandringer anses å være arvelig betinget. Hvis det er krysset av «under streken» er katarakten
vurdert som arvelig, er den bare tegnet inn i illustrasjons feltet uten avkryssing, er den å anse som en ikke arvelig
katarakt Linsen løsner og forandrer plass i øyet,
enten bakover eller fremover. Skyldes en medfødt defekt i trådene som holder linsene på plass Her noteres evt forandringer som forekommer
hos spesielle raser, for eksempel trykkstigning i øyet (glaukom), kronisk superfisiell keratitt hos
schäferhund, keratitis punktata hos langhåret dachs, melanocyttisk glaukom hos cairn terrier og nattblindhet
hos briard.
Entropion
Innoverrulling av
øyelokkene, som regel nedre
Ektropion/makroblefaron
Distichiasis/ektopisk cilium
Øyehår som vokser feil
på øyelokkene og som irriterer hornhinnene i varierende grad
Corneadystrofi
Utfellinger i
hornhinnene. Av spesiell betydning hos siberian husky.
Katarakt
Linseluksasjon (primær)
Retinal
degenerasjon (PRA)
Gradvis ødeleggelse av
netthinnene
Annet
Innformasjon er hentet fra
Hundesporten 10/2005 Artikkelen er skrevet av ELLEN BJERKÅS Diplomate, European College of Veterinary Ophthalmologists

Kneledd
Dette er ikke så stort problem i vår rase, men flere og flere velger å ta kneledd test på sine hunder selv om dette ikke er påkrevd av raseklubben. Det finnes ingen register på vår rase over test av kneledd så hver enkelt oppdretter sender gjerne med kopi av testen fra veterinær om de har tatt en slik test.
Patellaluksasjon = Løse kneskåler)
Hva er patella…
Patella, dvs. kneskålen, skal normalt ligge i patellafuren på fremsiden av lårbeinetbeinet, på høyde med kneleddet. Der blir den holdt på plass av furens kanter, leddbånd og muskler
Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren.
…og hva er en luksasjon.
Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på plass. Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling (den lukserer). Dette kan skje på innsiden av kneleddet (medialt), eller på utsiden (lateralt). Patellaluksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass, men lett kan forskyves til siden. Det vanligste er at kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser, men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen.
Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet, og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder. Patellaluksasjon deles inn i 4 grader, alt etter hvor store anatomiske avvik som foreligger.
Medial patella luksasjon:Denne formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder.
En kan klassifisere medial luksasjon i fire grader
|
Grad 1 |
Patella ligger på plass, men lar seg luksere på utstrekt ben, og glipper tilbake på plass med en gang. Mange av hundene som har grad 1, forblir symptomfrie. Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet. Grad 1 er det vanligvis ikke nødvendig å gjøre noe med mindre hunden er mye plaget av halthet. |
|
Grad 2
|
Patella ligger vanligvis normalt, men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass. Den forblir luksert til den legges tilbake på plass manuelt eller at leddet strekkes.Grad 2 kan opereres. |
|
Grad 3 |
Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning. Kan opereres.
|
|
Grad 4 |
Patella er
permanent luksert og lar seg ikke legge på
plass. Hunden vil være sterkt invalidisert
og ha unormale bakbeinsbevegelser, eller
ikke klare å stå på beinet. Her ser man ofte
unormal bæring og funksjon av bakben fra det
stadiet da valpen begynner å gå. Ved grad 4
anbefales vanligvis avliving. |
Lateral luksasjon:
Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser. Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon. Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon, så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv, gjerne i alderen 5 - 8 år. Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik, men som følge av en svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner. Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella.
Patellaluksasjon finnes hos de fleste hunderaser. Det ser ut som om tisper er mere utsatt for patella luksasjon enn hanhunder.
En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse. Arvens betydning for denne lidelsen er ennå ikke helt kjent, da det ikke er forsket særlig mye på dette.
Illustrasjonene viser:
A= Normal Patella. B= Medial Patellaluksasjon. C= Lateral Patellaluksasjon.
A:
B:
C:
1: Patella (kneskjellet)
2: Lårbenet
3: Leddbåndet
4: Leddbåndets feste til leggbenet
5: Medial luksasjon
6: Lateral luksasjon
SYMPTOMER:
Symptomer på Patella Luksasjon kan vise seg svært tidlig, eller forbli uoppdaget til senere i livet. Ett eller begge bakbena kan være rammet. Symptomene er gjerne følgende: Halting, stadige bakbens-lammelser og problemer med å strekke ut kneleddet. Trass i dette, ser man gjerne også at hunden vil stoppe opp for å strekke bakfoten ut bak seg. Dette gjør den for å få patella tilbake til dens naturlige fure. Hunder med mild grad av Patella Luksasjon kan ha bevegelser som små hopp, eller man kan se at de ”hopper over” enkelte steg. Ved å gjøre dette, klarer de å få patella på plass, frem til neste luksering inntreffer. En hund med Patella Luksasjon ser litt ”stiv” ut i benet/bena, og gjør gjerne forsøk på å ”låse” knærne, for å hindre patellaen i å bevege seg så mye. Har hunden Patellaluksasjon kan den stadige ”glippingen” lett utvikle betennelser, korsbåndsskader og forkalkninger i kneleddet. Man kan også risikere at hunden får en leddbånds-ruptur, dvs. at leddbåndet ryker. Dette er meget smertefult for hunden.
DIAGNOSTISERING:
Din veterinær kan lett finne ut om din hund har Patellaluksasjon ved palpering av kneskålene. Hunden står da på sine ben mens veterinæren strekker ett og ett bakben ut bakover, og forsøker å forskyve patellaen (kneskålen). Det kan også taes røntgenbilder for å se etter forkalkninger, samt se graden av eventuelle forandringer i benstillingen.
Det er meget viktig at en undersøker hunden med henblikk på patellaluksasjon, tidligst ved 1-års alder. Det kan være en ide å undersøke hunden igjen ved godt voksen alder. Du bør be om en attest på kneledd-undersøkelsen, da denne dokumenterer patella-status på din hund.

Innfo om patella er hentet fra hundens helse ved Marian Aas
© 2010 falkiaro.net (FCI)